Tett ved sia mi går Jesus......

I det siste har jeg hatt skikkelig masse å tenke på, har gått og tenkt på alt fra A til Å.
Noen skikkelig seriøse tanker, som for eksempel mitt forhold til Gud og hvor utrolig viktig, (men svært utfordrende) det er å sette Gud først i ulike situasjoner, og noen litt mindre seriøse tanker, som hvorfor de fleste mennesker som går over et gangfelt med trafikklys, liksom tar et lite gyng tilbake før de beveger seg framover (det er faktisk helt sant!!) Så nå fant jeg ut at det strengt tatt var på tida å få disse tankene ned på et ark (eller blogg post …du ser det litt an åssen du velger å se det)

Det som liksom har vært litt greia den siste tida for min del da, er stress!
For de som kjenner meg, så vet de at det skal ganske mye til før jeg blir sånn SKIKKELIG stressa….. men det er to ting som virkelig kan stresse meg, og det er busser og klokker. Kanskje spesielt kombinasjonen av buss og klokke sammen.
Jeg bare sier det, det er ikke få mårraer i vinter jeg har beinflydd nedover bakkane på glatta, og tatt meg selv i og synge ”tett ved sida mi går Jesus” livredd for å tryne, i vill panikk bare for å rekke den himla bussen.
Men så, plusli her en dag da jeg virkelig løp til den store gullmedalje, typisk stressa, sang ”tett ved sida mi går Jesus” sånn ca 54 ganger etter hverandre, jeg plutselig fikk en sånn fantastisk fred over meg, og ble påminnet et ganske så herlig bibelvers fra Salmene ”For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein”. (sal. 91.11-12)
Og det gjorde meg virkelig sikker på at her var det i grunnen no reason til å stresse så himla….og om æ måtte løpe litt, så kom jeg iaffal ikke til å tryne!!
HALLELUJAH

Men denne episoden her fikk meg til å tenke litt over et par saker.
Jeg tror det er utrolig viktig å ikke pese for mye med ting…
Alt fra fritids aktiviteter, prioriteringer, det å ha nok tid, penger, kjærlighets forhold, skole lekser osv.
Dette er ting som jeg tror kan gjøre mange av oss litt små stressa til tider. (forstå meg rett, jeg mener ikke her at alle disse tingene er stress!! Men noe som jeg tror er litt typisk for mange aktive ungdommer i de ulike ungdomsmiljøene rundt omkring er å ta på seg litt for mange oppgaver, og blir det litt for mye av det gode, kan det fort bli litt hektisk og kanskje også litt slit, for å få ting til å gå opp i opp)

Så et spørsmål: Hvor plasserer vi Gud oppi alt det vi gjør?
Lar vi han være en som bare sitter fremme i passasjer setet, klar til å ta over kjøringa hvis noe skulle gå skeis?
Eller lar vi faktisk Gud være sjåføren?

Jeg tror det er utrolig viktig å la Gud få være sjåfør, selv om vi mange ganger har lett for å bare ta bilen å kjøre av gårde på egenhånd. Jeg tenker at hvis Gud får være sjåfør så blir ting så utrolig mye bedre og tryggere enn hvis man bare tar bilen og kjører løpet aleine.

Jeg tror det er viktig at Gud får være hovedpersonen i dagene våre, at vi legger dagene vi har i hans hender, at vi lar Gud komme på førsteplass i et kjærlighets forhold, at vi lar Gud velsigne godene våres og hjelper oss til å dele av det vi har til andre…
Jeg tror ikke at ved å legge alt i Guds hender så blir livet HELT PROBLEM FRITT, men jeg tror at når problemene kommer så skal vi slippe og gå gjennom dem alene – Fordi vi har Jesus!!

Håper det var mulig å få noe ut av alle disse tankene mine..... Men uansett så ønsker jeg deg Guds fred og rike velsignelse!!
-DETTE ER DAGEN SOM HERREN HAR GJORT Å HERREN LAGER IKKE SØPPEL-